To skritt frem og ett tilbake

Det er mye som skjer for tiden, jeg kjenner en endringsprosess i kroppen. Etter 2 runder med EMDR og medlemskap i «Tanketreneren, Medlemsportal for mental styrke og indre ro» har det skjedd noe. Tankekjøret er mindre, fokus endres til å tenke positivt. Knallhard jobbing, er i full «jobb» døgnet rundt. Det er kun JEG som kan gjøre denne jobben, og det er jeg motivert for å ta tak i nå. Men, så har jeg selvfølgelig noen nedturer innimellom. Da er fokus ekstra viktig, det å stoppe opp, ta tak og gjør noe med det. Det å kjenne på glede inni meg er noe jeg har glemt, de negative tankene har preget min hverdag fullt ut. Her har meditasjon vært min største hjelp. Etter flere tester har jeg fått bekreftet at jeg er høysensitiv. For meg har det vært negativt oppfattet, helt til jeg fikk forklart hvordan det er å være det. Nå må jeg se det som en ressurs og ikke som en byrde. Kort forklart om det å være høysensitiv er: Følsom for lys/lyd/stress, tar innpå meg andre sine følelser (har veldig mye empati og synes synd på alle), er en sosial person, men blir fort mye følelser og sansing som igjen gjør at jeg blir sliten og stresset, setter andre foran meg selv osv.. Jeg GjØR meg selv vondt. Nå når disse tankene og følelsene dukker opp, sier jeg STOPP, og endrer fokus over på noe helt annet. Mange tenker sikkert : «Nå har hun virkelig tippet helt av», ja da får de bare tenke det. For meg har det å bli bevisst mitt tankemønster, mine følelser og handlinger gjort til at jeg kan starte å leve igjen 🙂 Har fått tilbake mer energi (har mye mer å hente), ler mer, er opplagt når jeg våkner, ser lysere på fremtiden og har IKKE tatt en beroligende tablett på flere dager 🙂 🙂 Jeg er forberedt på tilbakefall, men for meg er to skritt frem og ett tilbake greit akkurat nå 😉 Ha en strålende dag 🙂

Savner å være den jeg en gang var

Torsdag var jeg hos lege på Nevrosenteret på st.olavs for å få svar på søvn-eeg og om mulighetene for å få førerkortet tilbake. Alle tester var fine, og etter litt diskusjoner (fra min side), ble det besluttet å søke fylkeslegen om å få tilbake føreretten. Håper det ikke tar alt for lang tid å få svar.. Vi dro rett fra sykehuset og til innsamlingsaksjon på skolen til sønnen. Kom inn i den store hallen, masse folk og jeg kjente alt svaiet og var sikker på jeg skulle besvime. Stresset øker, føler alle ser på meg, tror alle merker jeg har angst og rulla er igang. Så har jeg ei venninne som kom bort til meg, ga meg en klem og vi satte oss ned sammen ved ett bord. Hun klarte å få meg til å fokusere på andre ting, snakket og lo litt. Hun er så rolig og behagelig å være sammen med, hun skjønner meg uten at jeg trenger å forklare 🙂 Fredag var jeg hos manuellterapeuten, og kom derifra helt utslitt. Kjenner dagene etter EMDR-behandlingen har vært tøffe. Alt er så sårt. I går kom nest gamleste datter og kjæreste hjem, hun har pakket for å være i praksis som sykepleierstudent. 10 uker! i Wales. Mora synes det er tøft å tenke på at hun skal være så langt borte, og helt frem til sommeren.. Men, hun gleder seg og det er det viktigste 🙂 Yngste datter kom hjem i dag, hun og sønnen skal hjelpe faren med våroinn. Nå startet pløyinga, så dagene fremover ser jeg vel ikke så mye til de 😉 Jeg havnet på legevakta i går, gallestein mente de. Fikk en sprøyte for smertene og for å utvide gallegangen. Den hjalp fort mot smertene, men når jeg får bivirkninger som munntørrhet, følelse om at halsen strammer seg og smerter i brystet, da kommer også den store stygge angsten. Jeg blir så redd! Og da klarer jeg ikke tenke rasjonelt, tror med en gang at det er noe alvorlig. Jeg er så lei og utålmodig, vil ha tilbake den Marte jeg en gang var.. En ting jeg må bli flinkere til er å ta ibruk de verktøyene jeg har lært, hjelper ikke å bare tenke på de. Energien tappes av alle tankene, jeg vet det. Resultatet kommer ikke før jeg tar meg selv i nakken og jobber med utfordringene!

Sola skinner, det vil jeg også..

Ute er det strålende sol og 8 grader. Våknet med sola i ansiktet og virvar i hodet, jeg orket ikke tanken på å stå opp. Etter noen samtaler med min mann kom jeg meg opp av senga og ned i stua. Tankekjøret bare raser ivei, jeg blir oppgitt og skuffet over meg selv. Satte på telefonen med meditasjon og fokus på pust, og det er utrolig god terapi. Jobbet hardt med meg selv, tok på meg sko og jakke og gikk ut for å hjelpe mannen å rydde litt søppel rundt på gårdstunet. Utrolig hva som dukker opp når snøen forsvinner…. Kom en nabobonde innom, han såg oss ute, så da ble det en kaffekopp og litt skravling i solveggen. Det at folk stikker innom er veldig hyggelig, synd den tradisjonen har forsvunnet. I dag er det slik at vi føler vi må spørre om det er greit vi kommer, men jeg synes det er mye enklere hvis folk bare kommer. Da er det nok å servere en kopp kaffe, slipper stresset med å finne på noe å servere, rydde hus osv.. Nå når jeg kom inn igjen kjenner jeg kroppen skjelver, hjertebank og er utrolig trett. Det «koster» å presse seg, og ja, jeg vet det er positivt på sikt 😉 Etter så mange år med inaktivitet kan jeg vel ikke forvente å klare så mye på en dag. Det er de små skrittene som teller sies det.. Nå skal jeg ta meg ei økt med Mediyoga, få fokuset over på noe helt annet 🙂 I morgen skal jeg på sykehuset og få svar på de testene jeg har tatt, kryss fingrene for meg alle sammen, jeg ønsker å få tilbake førerkortet mitt 🙂 Ha en fin onsdag og nyt vårfølelsen 🙂

En solskinnsdag… UTE…

Sola skinner, det er ett nydelig vær. Og her sitter jeg, inne… Dagen i dag er ikke så veldig bra, kroppen er i helspenn. Skjelver, svetter, stikker i brystet, tungpust, svimmel og smerter både her og der. Har nettopp tatt en guidet avspenning på 15 min, men klarte ikke å få hodet med på det. Tankene bare svirrer alle veier, der de ikke skal være. Nedturen blir alltid like stor hver gang disse rundene kommer, klarer ikke å venne meg til de. Heller ikke å akseptere de. Jeg er så lei, så sliten og akkurat nå gir jeg litt opp. Akkurat det jeg IKKE skal gjøre! Hvordan gripe tak i dette? Å skrive er første steg. Utrolig hva det hjelper. Fingrene bare går av seg selv, trenger ikke anstrenge meg. Ordene blir til, og fokuset er akkurat her og nå. Er ikke så verst bare det?! Det er fortsatt tidlig på dagen, så nå blir jobben å finne på noe som gjør den litt lettere. Første jeg skal gjøre er å få i meg litt mat, det er jeg ikke flink til. Vekten har rast ned 15 kg på ett år, uten at jeg har gjort noe for det. Hadde mye å gå på, så ikke noe farlig med det, men blir ikke noe energi av å ikke få i seg næring. Nå skal jeg koke meg havregrynsgrøt, så kommer det sikkert ett innlegg i kveld der dere får høre hvordan dagen ble tilslutt. Nyt dagen dere som klarer det, jeg skal gi den ett forsøk 🙂

Yoga og meditasjon

I ettermiddag har angsten tatt skikkelig tak, hvorfor nå? Som oftest skjønner jeg ikke hvorfor den kommer akkurat når den kommer. Sniker seg innpå, og stresset i kroppen øker. Da må jeg ta tak, jeg kan ikke la den vinne hver gang! Så kom jeg på at veiledet meditasjon er et fantastisk hjelpemiddel for meg, som oftest glemmer jeg å bruke det når angsten står på som verst. Nå har jeg nettopp tatt 15 min guidet avspenning, og det hjelper! Kroppen og hodet faller på plass, pusten blir roligere, jeg klarer å puste med magen. Jeg har kjøpt meg online kurs (Yoga for nybegynnere), på yogamedane.no. Personlig synes jeg dette kurset er veldig bra, det er mange valgmuligheter innpå den siden. Masse basisøvelser, tema og lydfiler. Lydfilene bruker jeg slik som i kveld, der jeg trenger å roe ned. Da er fokus rettet mot pust og de ulike kroppsdelene, kroppen slapper helt av. Det er en form for meditasjon der man går gjennom hver kroppsdel. Det kan være vanskelig å få til i starten, men øvelse må til 🙂 Anbefalingene jeg har fått er å bruke yoga og meditasjon minimum 15 min pr.dag. Det må jeg bli flinkere til å gjennomføre, jeg vet det er bra for meg. Så nå kan jeg sette meg ned, avslappet, og se The Voice uten stresset som var i kroppen for en time siden. Det skal bli godt med en rolig fredagskveld sammen med mannen og sønnen. Nå skal vi kose oss 🙂