Eksponering

Ett viktig element for å komme seg seg ut av angst og depresjon er eksponering. Det vil si, å utsette seg for situasjoner man helst vil unngå. For sosial angst er det viktig å dra på butikken, oppsøke plasser der det er folk, bli med i bursdagsselskaper, invitere venner og familie hjem osv.. Her har jeg en lang vei å gå.. Jeg isolerer meg, unnvikelse kalles det på fagspråket.. Med helseangsten er det å få høy puls det skumleste for meg. Jeg tørr rett og slett ikke å øke tempo når jeg går tur, jeg er redd hjerteinfarkt om jeg belaster hjertet for mye (selv om jeg i teorien vet det er motsatt). Strekker jeg en muskel, eller kjenner litt smerte i muskulatur rundt brystregionen tror jeg igjen det er hjerteinfarkt. Får jeg skikkelig hodepine som stråler omkring tror jeg det er hjerneblødning.. Alle disse rundene er veldig slitsomme. Men, jeg har blitt flinkere til å eksponere meg. Har jeg en tung kveld, da blir jeg med mannen og kjører gutten på trening. Sitter jeg i sofaen og kjenner på alle disse plagene, da bryter jeg av med å gjøre noe annet, som f.eks avspenning, yoga, husarbeid, gå tur etc. Jeg sier jeg har blitt flinkere, men jeg er langt fra flink nok. Det å falle i det vonde mønsteret, der tankene får overtak er en stor oppgave å overvinne. I dag har jeg vært flink, jeg ble med på en 8 timers kjøretur for å hente en Atv. Hadde i utgangspunktet mest lyst til å være hjemme, men det var ikke aktuelt! På vinterføre, med henger bak bilen, er jeg redd for at noe skal gå galt. Angsten kom, brystet strammet seg og hyperventileringen var i full gang. Da var jeg sikker på at nå dør jeg.. Dette var på hjemturen, og jeg tenkte:» jo lengre vi kjører nå, jo nærmere er vi ett sykehus». Tilslutt sovnet jeg, og ting ble bedre etter denne lille hvilen. Det var ikke lange duppen, men jeg trengte den for å kjenne at jeg fortsatt levde. Jeg våknet! Nå er jeg hjemme igjen, langt unna sykehus men allikevel rolig i kroppen. Hunden min ligger inntil meg, han er en trofast venn. Slike dager som dette er utrolig krevende, ja jeg har kun sittet i en bil, for meg tappes all energi. Jeg er sliten, men samtidig litt stolt over å ha klart det. Mestringsfølelse trenger jeg å kjenne på, mangler mye selvtillit. Den dagen jeg klarer å si til meg selv: «du er bra nok», den dagen skal jeg feire!

2 kommentarer om “Eksponering

  1. Små skritt i hverdagen t dæ, er som en stor seier. Du e gulle go som du er 💗 heier på deg 👍

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s