Ukas høydepunkt

To dager i uken er jeg hos manuellterapeut, hver tirsdag og fredag. Dette er de dagene jeg virkelig ser frem til, der fokus blir å se fremover, få håp og kjenne mine behov for egenpleie. Anspente muskler blir løsnet på, og det å puste riktig er to hovedtema vi jobber med. Det aller viktigste er at hun beroliger meg veldig med min helseangst. Hver dag leter jeg etter symptomer på at noe er galt. Jeg har ilinger i armer, bein, hode,ja stort sett i hele kroppen. Dette får meg til å tro: «nå får jeg hjerteinfarkt, hjerneblødning, Jeg har kreft, jeg besvimer osv»… Dette fører da igjen til skikkelig angst der hjertet hopper avgårde, pulsen stiger, blir svimmel, kvalm, urolig og redd. Under behandlingen forteller hun meg sammenhengen mellom disse symptomene og mine plager med stramme muskler og fibromyalgi. Det er pga anspenthet jeg får ilinger i armer, bein osv. Det er ikke noe somatisk farlig på gang. Men når jeg blir så redd setter kroppen igang alarmberedskapen, som igjen fører til panikkangst. Vi mennesker er avhengig av å ha angst, alle har det. Hvis vi ikke har hatt det, da har vi vært utsatt for mye, vi har ikke levd veldig lenge. Men for oss som har latt denne angsten ta over livet vårt, vi har denne alarmen påskrudd stort sett hele tiden. Da skaper vi mye vansker og masse smerter for oss selv. Som terapeuten min sier, det er bare tanker. Tanker som jeg tror på.. Vi mennesker har gjennomsnitt 60-70 000! tanker i døgnet, det er bevist gjennom forskning. Det er utrolig mye! Og hvis slike som meg da, skal tro på alle disse tankene, er det en fulltidsjobb bare det. Selvfølgelig er det de negative tankene jeg henger meg fast ved. Jeg lar de bestemme over meg, jeg tror fullt ut på de. I teorien vet jeg jo alt dette, men å praktisere er utrolig vanskelig. Kognitiv terapi har jeg stor tro på. Skulle bare ønske det hadde vært ett større tilbud her vi bor. Å ha samtale med en vernepleier 1 gang hver 14.dag er alt for lite. Jeg får bare beskjed om at de har ikke større kapasitet. Så derfor er jeg utrolig takknemlig for de to dagene jeg har med manuellterapeuten, vet ikke hvordan jeg skal få rost henne nok. Nettkurs for depresjon har jeg selv betalt for, og er nå igang med det. Det er basert på kognitiv terapi der jeg har oppgaver som må gjennomføres. Det krever selvdisiplin, noe som varierer utifra hvilken form jeg er i. Ja, jeg vet jeg MÅ presse meg til å gjøre oppgavene om jeg vil eller ikke, men det er lettere sagt enn gjort.. Jeg gjør så godt jeg kan.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s