Familien min

Det er ikke bare meg disse psykiske lidelsene går utover. Jeg har en familie, mann og 4 barn. Min konstante dårlige samvittighet, redsel for å ikke være bra nok og følelse av å begrense de gjør hverdagene ekstra tøffe. Mannen min er verdens mest tålmodige, snille og omsorgsfulle personen jeg vet om. Han har stått ved min side fra dag en. Selvfølgelig har han dager der han er oppgitt, frustrert og lei, skulle bare mangle. Vi har alltid sagt at livet til han og barna må gå som normalt, de kan ikke sette seg ned og bli med meg ned i dette mørket. De støtter meg, men de må samtidig leve ett normalt liv. Mannen min jobber turnus, der han er borte 8 døgn i måneden. Det er for han viktig å fortsette i jobben, komme seg litt bort fra denne boblen min. Barna prøver jeg å bruke all min energi på. De tre jentene er studenter, og har flyttet for seg selv. Jeg er så stolte av de! De har etablert seg, studerer og lever sine gode liv. De er flinke til å komme hjem i helger og ferier, noe jeg setter utrolig stor pris på. Sønnen bor hjemme, går på ungdomsskole. Han er aktiv med fotball, venner og gaming. Det er så viktig for meg at de lever livet akkurat slik de ønsker å leve det. Barna skal ikke ta ansvar for min sykdom. Jeg vet de har blitt påvirket av episoder med meg, men samtidig har vi alltid snakket åpent rundt det. Åpenhet er så viktig! Jeg elsker barna og mannen min så utrolig høyt, håper de forstår det nok. Det er de som er drivkraften min til å fortsette kampen mot sykdommen. Jeg kan sitte og gråte og være helt oppgitt på dagtid, men når gutten kommer hjem fra skolen klarer jeg å snu fokuset over på han. Jeg velger å tro på at barna har det ganske greit, tross mine plager. Jeg ønsker aller mest å være en god mamma, som stiller opp når det trengs. Og det tror jeg at jeg har klart det meste av tiden. Friske mammaer har vel sine dager der de ikke klarer å yte maks de også. Det er vel egentlig ganske normalt. Jeg velger å tro det iallefall.

4 kommentarer om “Familien min

  1. Sterkt å lese historien din, og du kan være sikker på at friske mammaer absolutt har sine dager hvor de ikke klarer å ute maks, eller sliter med ting. Og ingen klarer å gjøre alt rett for de rundt seg hele tiden. Det er en del av livet det.
    Å være åpen og snakke om ting, tror jeg er det viktigste uansett hvordan man har det.
    Ønsker deg alt godt! 🙂❤

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s