Da det smalt

Hva skjer? Min første tanke når jeg falt sammen på gulvet, på jobb, alene.. Krabbet meg til døren, fikk låst den så det ikke kom inn kunder. Ringte min mann. Ble hentet av ambulanse og kjørt rett til sykehus. Etter undersøkelsene der sa legen: «Du er utbrent, du trenger hvile». Jeg utbrent? Nei! Dette var starten på en kamp jeg ikke var forberedt på. Min fastlege gav meg 100! Sobril og sa jeg bare måtte ta tiden til hjelp. Jeg hadde aldri tatt slike medisiner, var konstant beruset og i min egen boble. Jeg ble liggende på sofaen, klarte ingenting. Slik lå jeg i beruselse i 3 måneder. Da skjønte jeg selv at disse tablettene måtte jeg klare å kutte ut. Jeg byttet fastlege, han jeg hadde gjorde så mye som en lege ikke skal gjøre. Han ble rapportert inn til Helsetilsynet, og fikk begrenset autorisasjon. Jeg ønsker ikke å gå inn i detaljer om hva han gjorde, av hensyn til personvern. Men, at han skapte store problemer for meg er det ingen tvil om. Han knuste selvtilliten min så innmari. Min terapeut satte diagnosen PTSD ( posttraumatisk stress) etter lengre utredning. Jeg ble usikker på alle leger, ja faktisk alle autoritære personer etter dette. Var ikke dette jeg trengte når jeg var i en så sårbar situasjon fra før. Isolasjon av meg selv var min løsning. Hjemmet mitt var det eneste trygge rommet å være i. Jeg ble tilslutt innlagt ved DPS (Distriktpsykiatri). Der var jeg i 8 uker. Ble satt på Cipralex (antidepressiva), og jobbet steinhardt i terapi disse ukene. Dro hjem med ett håp om at nå skulle alt bli så mye bedre. Litt bedring var det vel, men det gikk ikke lange tiden før jeg måtte innse realiteten, dette kom til å ta tid… Jeg kan ikke skrive detaljert hva som har skjedd de siste 7 årene, da blir det mange sider.. Skal prøve å oppsummere i kort versjon. 13 innleggelser på DPS, mange runder på sykehus og ett hav av samtaler hos vernepleier med videreutdanning innen psykiatri. Mine diagnoser i dag er: PTSD, Generalisert angst, Helseangst, Depresjon og Panikkangst. Ja, det er helt sant! Så mange diagnoser å forholde seg til.. Disse psykiske plagene har igjen ført til fysiske plager.. Fibromyalgi, tinnitus, anspenthet og generelt store smerter konstant i kroppen. Livet er ikke for amatører….

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s