Årene før alle diagnoser

Mange synes psykisk helse er ett tabu-belagt tema. For min del har det vært viktig med åpenhet rundt sykdommen. Da slipper jeg spekulasjoner og usannheter, noe det ofte blir når man bor i en liten bygd. Selvfølgelig er det enkelte ting jeg ikke ønsker å dele med hele verden, slik er det vel med oss alle. Men, som sagt, jeg er åpen om mine utfordringer. Det hele startet allerede i skolealder. Jeg hadde dårlig selvtillit, hadde ikke noen «bestevenner», var ikke flink i teoretiske fag og var generelt usikker. Hadde dette vært i dag, da hadde jeg nok fått hjelp allerede i ungdomsårene. Men slik ble det ikke. Videregående gikk som det gikk, ingen positiv opplevelse der heller, når det gjaldt teoretiske fag. Men, jeg fikk noen få veldig gode venner som gjorde at jeg kom meg gjennom dagene. Siste året på videregående møtte jeg mannen i mitt liv. Jeg ble tidlig gravid, og når jeg fylte 24 år var jeg 3-barnsmamma. 3 flotte jenter som jeg viet all min tid til. Mannen jobbet på sjøen, så jeg var mye alene hjemme med barna. Jeg hadde så mye energi, pågangsmot og positivitet, ja livet blomstret! Engasjerte meg i alt som barna var med på, stilte opp på alle dugnader, hadde fjøset fullt med sauer og tiden bare raste. Når minste jenta var 3 år fikk jeg en panikkfølelse, jeg syntes det var skremmende å tenke på at alle barna var på skolen før jeg ble 30! Etter mye smisking med min kjære, bestemte vi oss for å få barn nr 4. Like før jeg fylte 29 år kom gutten vår. Da var livet fullkomment. Jeg er så stolt av mine barn, jentene er voksen og driver med utdanninger og gutten går ungdomsskole. Så startet jeg kiosk ombord på en ferje i 2009, og drev den som selvstendig næringsdrivende i 5,5 år. Samtidig startet jeg opp ett hjemmebakeri, det klarte jeg å drive i 6 måneder før jeg falt om på jobb, og det var starten på en helt ny hverdag, ikke bare for meg, men også for resten av familien min…..

3 kommentarer om “Årene før alle diagnoser

    1. Ja, det kan man si.. Men, jeg måtte ha noe å gjøre hele tiden for å ikke kjenne på ubehag hvis jeg ble rolig. Unnvikelse er det visst noe som heter..

      Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s